Maren skriver undvendige ting - Dag 6

Long time, no see!

Sist gang jeg delte med verden hvordan det gr med bloggutfordringen hadde jeg ftt et forslag fra Ida om forske lese Ringenes Herre p 24 timer. Grunnen til at jeg ikke har skrevet om dette frer at jeg er fr drlig til att kasta sten. Etter ha forskt meg p dette var jeg s sliten at jeg sov en uke. Etter det fikk jeg besk av verdens beste lillesster, Tone, og var dermed opptatt. Etterp sov jeg litt lenger. S hadde jeg besk av min aller beste venninne i hele verden, Ingeborg. N er jeg endelig bde vken og alene, og jeg kan fortelle hvordan det gikk.

JEG KLARTE DET!*

(*) Vel, med noen vanskeligheter. Da jeg ga meg i kast med utfordringen faila jeg, temmelig umiddelbart, miserabelt. Jeg sovnet to timer ut i boka og vknet tte timer senere. Dagen etter prvde jeg p nytt. Jeg trakk fra tiden jeg allerede hadde brukt, og leste hele boka p 22 timer. Med tilleggene og p engelsk. Det skal sies at jeg ikke leste alle diktene og sangene s grundig, for nr man har under minuttet per side, fr man ikke s mye ut av lyrikk.

Ringenes Herre er en noks omfattende bok, og jeg har egentlig aldri brukt mindre enn to uker p komme meg gjennom den. Det viser seg alts at det er fysisk mulig lese den p et dgn, om man leser sabla fort, ikke spiser (jeg tok meg faktisk en tur p Kiwi og kjpte frossenpizza) og ikke tar noen pauser. Med en nabo som egentlig skulle skrive semesteropgave hele natta, men som heller ville gjre alt annet i verden, bd det p litt vanskeligheter. Til tross for lange avbrytelser med blant annet tv-titting og diskusjoner om hvordan drmmemannen ville vrt, gjennomfrte jeg utfordringen. Holy moly, jeg var utslitt i etterkant, men det var ikke akkurat det verste jeg har opplevd. Godt selskap, lesepils og det at Ringenes Herre desidert er en av mine favorittbker noensinne, gjorde det hele til en srdeles vellykket dag (og natt).

Dere kan f se p favorittfjellene mine om dere vil.



Ah, Troms.

Jeg trenger fremdeles forslag til utfordringer! Legg vekt p at de skal vre morsomme lese om, ikke bare prv f meg til drite meg ut. Om det ikke kommer noen utfordringer, ser det ut til at det bare blir bilder av meg i tusen forskjellige settinger.Please, please, please, let me get what I want.

Maren skriver undvendige ting - Dag 5

Dagens oppgave er: Et to r gammelt bilde av deg selv.

Maren og Ida koser seg i en sofa i midten av en innsj i vinterferien 2009. All re til tidligere nevnte Ida for fotografiet.

Jeg har bedre ting gjre enn fullfre utfordringene Ida (fremdeles samme Ida) og Silje ga meg i forrige innlegg, s jeg gr heller for det jeg skulle gjre i utgangspunktet. Ogs vil jeg bare si atIda og Silje er crazy. Jeg hadde satt pris p om noen med en kreativitet som kan mles p en skala fra 1 til 10 (og som ikke trenger en tredimensjonal modell for fremstilles) kunne vre til hjelp p det omrdet. Kort oppsummert: Trenger utfordringer som kan erstatte de kjipere av de utfordringene jeg egentlig skal gjre. Fortrinnsvis ikke ting som jeg m ha livsforsikring for gjennomfre, eller blir tvangsutvist fra Nord-Norge etter ha fullfrt.

M g n. Har bare en uke p pugge alle sangene p Violeta, Violeta Vol. 1.

Maren skriver undvendige ting - Dag 3 og 4

First things first, but not necessarily in that order.

Jeg trenger litt hjelp med bloggutfordringen min. Det er noen av postene som ikke kommer til gjennomfres. Enten fordi de er kjedelige og ingen vil ha noen glede av det, eller fordi, ja, det skjer ikke. Bilde av meg selv uten sminke - skjer ikke. Snt som "et bilde av meg selv for to r siden" er uinteressant, jeg hadde da blogg for to r siden, og det er sikkert et eller annet bilde av meg fra da. Den eneste forskjellen er vel at jeg hadde verdens tyngste lugg og slutta nappe yenbrynene (noe som alts ikke syntes). Dessuten har jeg gjennomsiktige yenbryn, s de syntes ikke uten lugg heller. Et bilde av meg selv tatt av noen andre synes jeg heller ikke er s veldig gyalt, det er da grenser for hvor mye bilder det skal vre av meg!

Det jeg alts trenger hjelp med er forslag til hvordan jeg kan erstatte de kjipe dagene. Ikke nl med komme med tips! Og la det vre litt artig, da. Dette blir et skikkelig bloggdemokrati i praksis. Hvis ingen kommer med forslag begynner jeg grte, filmer det og legger det ut p bloggen.

Da kan jeg g i gang med dagens (eller grsdagens og dagen fr det igjen) utfordring. Dag 3 var "Ta et bilde av mobiltelefonen din". Utrolig kjedelig, men jeg integrerer det i dag 4.

Dette blir litt "been there, done that", for i dag (eller igr) er det nemlig "En dag i livet ditt, med bilder tatt gjennom hele dagen.Et gjennomgende tema synes vre bilder, og siden jeg er en horribel fotograf og har et temmelig lusent kamera blir det s som s. Alikevel, jeg gjr det IGJEN:

Jeg stod opp halv 10, dusjet, sminket meg, pusset tennene og lignende ting som jenter stort sett gjr om morgenen. Deretter reddet jeg verden fra sikker utslettelse, der et luksurist romskip i form av Titanic holdt p krsje inn i Buckingham Palace.

Her er Dronning Elizabeth II veldig takknemlig.

Kylie var der ogs, men hun dde uheldigvis en heriosk dd. Jeg setter pris p heltemotet hennes alts, men syntes det var trist at hun dde.



Fornyd med meg selv, gikk jeg p Kiwi og kjpte melk og brokkoli. Det er to av mine favoritting i verden.



Kiwi ligger veldig beleilig til, rett over gata for huset mitt. Fun fact: disse husene er forresten OL-byen fra Lillehammer. Jeg hper Bjrn Dhlie bodde p mitt rom.

Etter cirka ett minutt ute i det blendende (sic!) solskinnet, gikk jeg og lagde meg frokost. Firkorn med blbryoughurt og melk. Nom nom.

Her er mobilen min. Fabelaktig teknologi. Den har fargeskjerm og polyfoniske ringetoner.

S dro jeg p forelsning i psykologi. Dagens tema var bevissthet.

Foreleseren var veldig morsom. Jeg elsker forelsere med humor. Og nr Youtube-filmer er en del av undervisningen blir det ekstra gy. Det var en smartass som sa at vi hadde sett filmen fr, og det virket som om foreleseren ble litt forlegen et yeblikk, helt til vi hadde sett hele filmen. Du burde se denne du ogs! Selv om du har sett konseptet fr.

Dritt. N er blogg.no mongo igjen, og vil ikke la meg legge til filmer. Lov meg at du trykker p linken og ser den, n!

http://www.youtube.com/watch?v=IGQmdoK_ZfY

Etterp gikk jeg p PJ-biblioteket og var flittig student til sola gikk ned. (To timer senere.)

Deretter dro jeg til byen og p Hennes & Mauritz og kjpte.... hrfarge! Dette er temmelig crazy, jeg har nemlig aldri farget hret fr. Om man ikke regner med da jeg var konfirmant og hadde noen mrke striper i luggen i samme stil som en kvinnelig sprklrer i midtlivskrise eller i 2. klasse p videregende da jeg fikk tilsatt ekstra farge i sjampoen hos frisren, noe som hadde mistenkelig lik farge som makrell i tomat. Jeg var forvrig verdens fineste konfirmant. Jeg hadde ftt tak i en leppestift, og med en en hinsides avhengighet av lipsyl som jeg hadde p den tiden, s jeg ut som en firering som hadde falt ned i mammas sminkepung. Sstra mi ga meg en hvit, gigantisk klokke med glass slipt som en diamant til konfirmasjonen, og i et forsk p en inside joke (faren min fikk ogs klokke til sin konfirmasjon, og den var han s stolt av at han mer eller mindre subtilt dro opp ermet p dressen p alle bildene for vise den fram) gjorde jeg nyaktig det samme. Det er kanskje litt morsomt i pappa sitt tilfelle, men med Vest-Telemarkbunad og leppestift ned p haka var det ikke like kult ha flasha den hvite monsterklokka p ALLE konfirmasjonsbildene. Det hele endte med at jeg mtte redigere bort klokka i Paint. Tidenes fineste konfirmasjonsbilde, ass.

Her er i hvert fall et drlig bilde av Storgata i Troms.



P hjemveien prvde jeg ta et godt bilde av den nydelige utsikten fra der jeg bor, men lyktes ikke. Arkitekturen i Troms er sjelden noe srlig se p (Tromss innbyggertall ble noe snt som fordoblet p f r etter at universitetet kom, og arkitekturmessig har det gitt et temmelig rotete resultat.), men naturen er fantastisk. I nabolaget der jeg bor er det stort sett masse gr blokker og rekkehus som alle har et eller annet innslag av en ekstremt malplassert farge. Det gr mye i rare pasteller og knsj bl, lilla, grnn, og rosa. Med fare for hres ut som Ari Behn, m jeg likevel si at det er et utrolig syn og komme fra toppen av Tromsya og se solnedgangen over yene ut mot Atlanterhavet og se at himmelen alltid matcher de (ved nrmere ettersyn) ellers noks schtgge blokkene.



(Ja, det var det fineste bildet jeg klarte ta. Det var kaldt og jeg skalv.)

S farget jeg hret, fikk litt panikk og skylte ut fargen fr jeg egentlig skulle. Resultatet ble slik:



Fremdeles ganske rdt, men mye mrkere. Egentlig hadde jeg lyst til velge fargen Amelia Pond,

men den hadde de ikke, s jeg fikk klare meg med Foxy Brown.

Okidoke, det var alt for denne gang. N m jeg f forslag til andre utfordringer, plis.

Maren skriver undvendige ting - Dag 2

Jeg revurderer hele opplegget med min selvutfordrede bloggutfordring allerede. Heldigvis er dagens oppgave litt artigere enn grsdagens. I det minste for meg.

Hva er i veska di?

For gjre det litt mer spennende for meg selv, tar jeg en veske som jeg sjelden bruker. Jeg har vanligvis et s rikholdig innhold i veskene mine at det overgr varelageret til en liten butikk, s dette kan bli bde omfattende og overraskende. N har det seg snn at jeg tmte alle veskene mine fr jeg flyttet til Troms (alts for et halvt r siden), s innholdet er forhpentligvis litt skrinnere enn normalt.

Innholdsliste:

  • En pose kaffe. (Uvurderlig)
  • Lip balm for supertrre lepper.
  • Coopkortet mitt. (Og jeg som allerede har bestilt nytt!)
  • En pakke Ibux.
  • En flaske tranebrvodka som tilsynelatende aldri blir tom.
  • En ballong.
  • Jerntabletter. (Jeg har jerntabletter overalt, for jeg sier alltid "ja takk" til nye brett nr jeg gir blod. Dessuten husker jeg aldri p faktisk bruke dem.)
  • En oppskriftsbok med n enslig oppskrift. (Det er for vrig min uslelige woksaus.)
  • En tampong.
  • En saksofonflis.
  • Don Quijote. (Glimrende bok.)
  • Et stort, hvitt hndkle. (Denne oppdagelsen gleder meg aller mest. Om verden plutselig str i fare for g under, fr jeg forske huske grabbe med meg akkurat denne veska fr jeg prver f haik med nrmeste romskip.)
  • En rull med fiskesnre. (Fiskesnret flte seg ikke helt i form, og var ikke interessert i bli med p bildet.)

Alt i alt kan dette minne om et srdeles godt planlagt overlevelseskit, noe som passer meg utmerket. Jeg har en forestilling om at det er tre temmelig traumatiske ting som kommer til skje meg i lpet av livet:

  1. Jeg kommer til havne i fengsel. (Dette er det ikke s mye grunnlag for, jeg er temmelig lovlydig av meg. Jeg unngr helst kjre, og om jeg frst kjrer s er det alltid under fartsgrensa, jeg har aldri rrt noen form for narkotika, og jeg er overhodet ikke voldelig. Det mest ulovlige jeg har gjort er vel drikke l p Ringshaugstranda. Alikevel har jeg p flelsen at jeg kommer til f et opphold i fengsel i lpet av livet, s jeg antar at det m vre p grunn av uflaks eller en misforstelse.)
  2. Jeg kommer til f kreft. (Noe snt som en av tre fr kreft i Norge, og hverken mor, far eller sster har kreft, s det blir antakeligvis meg. Jeg tipper p hudkreft, selv om jeg stort sett er godt innsmurt i sunblock om sommeren.)
  3. Jeg kommer til komme i en situasjon tilsvarende LOST. (Dette har jeg tatt opp flere ganger p bloggen, og jeg prver vre godt forberedt p dette til enhver tid.)

Jeg har en god del g p om jeg skal vre fullstendig forberedt p det siste punktet. Hovedsaklig er det praktiske kunnskaper det skorter p; jeg kunne ikke satt sammen en bokhylle fra IKEA for redde mitt eget liv engang. Jeg var ndt til kjpe ny pc da jeg kom til Troms, den forriges inngang for nettverkskabel hadde jeg nemlig voldtatt med USB-kabel. Nylig, da jeg kjpte trdls datamus, forskte jeg i flere dager f stappet batteriene inn i USB-porten, jeg har kun ftt en fisk i hele mitt liv (og det var p isfiske, mens jeg satt og grilla bacon p blet), og selv kaktuser visner hen bare jeg gr inn i et rom. Derimot er jeg noks ram p fiske og hagearbeid i The Sims 3, men dette har - skuffende nok - vist seg ikke ha noen korrelasjon med nevnte egenskaper i det virkelige liv. Jeg kunne godt tenke meg noen innspill p hva jeg mangler - bde i utstyrliste og kunnskaper - fr jeg plutselig en dag befinner meg p LOST-ya. Vr s snill.

Over og ut, fra noen som for yeblikket angrer veldig p bloggprosjektet hun har begitt seg ut p.

Maren skriver undvendige ting - Dag 1

Tilgi meg. Jeg hater meg selv litt akkurat n. Jeg hadde planer om begynne blogge litt mer regelmessig, jeg liker det tross alt veldig godt. (Jeg hper virkelig noen liker lese ogs, i det minste noen ganger.) Jeg har slengt meg p bloggens svar p kjedebrev, nemlig bloggutfordringer. Dette innebrer at jeg er ndt til blogge hver dag i en mned. Ikke at jeg har noen forestillinger om at jeg er noe slags bloggeni, men jeg prver presse inn noe underholdende av i det minste middels kvalitet i hvert blogginnlegg. Dette tror jeg kanskje kan bli vanskelig n. I det minste kommer jeg til bekrefte at jeg er i live og har alle ti fingre (vel, i hvert fall fire av dem, jeg skriver bare med tomlene og pekefingrene) inntakt i 30 dager. En mulig bieffekt av dette, kan vre at jeg faktisk begynner blogge igjen, for real.

Ok, la oss f dette oversttt.

Frste utfordring:

Et bilde av deg i dag, med antrekket du hadde p.

Jeg kan ikke telle. Planen var egentlig ta noen artige tysebilder, men s fikk jeg det for meg at jeg mtte vre fin. Er jeg en rosablogger n?

Dette er jo kjempespennende! Jeg hper imidlertid at jeg slipper ta flere bilder av meg selv noensinne. Snart er det tilbake til finne bilder via Google, og det bare fordi folk synes det er enklere lese tekst med bilder.

Siden jeg frst er i gang med blogge, vil jeg legge til de to eneste interessante tingene som har skjedd meg i dag. (Og da regner jeg ikke med at jeg fant en boks makrell i tomat sammen med undertyet mitt.)

1. Jeg fikk brev! Fra verdens smarteste og vakreste 15-ring, Catrine, som jeg gikk i korps med til inntil nylig. Det skal sies at det ikke kom helt uoppfordret, men etter at ei felles venninne sendte melding for meg, klokka 3 p nyttrsaften, og ga uttrykk for at jeg var djupt sra og vonbroten for at jeg ikke hadde ftt julekort av Catrine. Dette var riktignok ikke helt sant, men Catrine har bare seg selv takke om hun falt for masinga. Alle vet at ting som skjer mellom 31. desember til man str opp 1. januar, ikke skal tas alvorlig. Uansett, s er jeg ufattelig glad!



2. For en gangs skyld tenkte jeg at jeg skulle vre like hflig mot telefonselgere som jeg er med folk som jeg faktisk mter. En svenske fra Netcom ringte meg for noen timer siden og ville prate om et fabelaktig abonnement. Etter ha hrt p han en stund mtte jeg innrmme at abonnementet ikke hrtes s verst ut, og at det var noe vurdere om jeg ville bytte teleoperatr. Han spurte da om han kunne ringe meg tilbake en annen gang. Siden jeg allerede hadde bestemt meg for vre hyggelig, s sa jeg at han sikkert kunne ringe meg igjen, noe jeg forsto som flere uker/mneder.

Netcomsvenske: Kan jeg ringe deg om fem minutter, Maren?

Maren: Eh, hvorfor det?

Netcomsvenske: Ja, du ville jo tenke p det.

Maren: Jeg tror ikke helt du forsto hva jeg mente. Jeg sa at det kunne vre interessant i fremtiden OM jeg ville bytte abonnement. Ikke n. Jeg kjper ikke ting snn her og n p telefon.

Netcomsvenske: Om en halvtime da, Maren?

Maren: Hei, jeg har overhodet ikke sagt at jeg vil kjpe noe abonnement. Jeg er veldig fornyd snn jeg har det n.

Netcomsvenske: Maren, det koster 25 kroner minuttet ringe til kundeservice med Telenor. Kan jeg ringe deg om en time?

Maren: Jeg. Bryr. Meg. Ikke. Og jeg vil ikke ha abonnementet ditt.

Netcomsvenske: Men, Maren, det er jo kjempebillig! Du fr 600 kroner ringe for! Visste du at Telenor...

Maren: Slutt!

Netcomsvenske: Halvannen time? To timer? Hvor lang trenger du p tenke?

Maren: JEG VIL IKKE HA!

Netcomsvenske: Jeg ringer deg siden. (Klikk)

En time etter ringte han p nytt og var mer irriterende enn noensinne. Det var like fr sa til han at jeg ville komme hjem til han, fjerne revoksen hans med spade, varme den i mikroblgeovn ogtvangsforehan den om han ikke sluttet. Etter et siste "nei", la jeg i hvert fall p, og da han ringte tilbake, gadd jeg ikke svare. Jeg har kommet fram til at hflighet er kjempeflott og br etterstrebes, med mindre fremmede mennesker ringer deg og tiltaler deg ved fornavn i hver setning. Neste gang en slik en ringer meg, skal jeg fortelle dem at alle telefonselgere er mensbuser og legge p.

En hel dag - 17.11.10

Jeg tenkte jeg skulle teste ut en ny type bloggform. En gjennomfrt, seris dagbokform. Etter en del research har jeg forsttt at dette er slik det vanligvis blogges. Jeg til og med forskt meg p populre temaer som mote, skjnnhetspleie og kjedsomhet. Researchen min viser at dette klart er de mest ombloggete temaene, i hvert fall p blogg.no. kidki, her gr vi:

04.15: Jeg vkner av meg selv. Jeg ser p klokkeradioen og ser at klokka er kvart over fem. Siden jeg skal p universitetet klokka tte for lese uansett, tenker jeg at det er like greit bare st opp n, framfor sove lenger og muligens forsove meg. Jeg gr p badet og dusjer. Det viser seg at de svnige ynene mine bedro meg tidligere; klokka er bare halv fem, ikke halv seks som jeg trodde. For sl i hjel litt tid, setter jeg i gang med en alvorlig hudbehandling. Den alvorlige hudbehandlingen skiller seg bare fra mine vanlige morgenrutiner ved at jeg i tillegg bruker en ansiktsskrubb. Jeg renser ansiktet med Clarins Daily Energizer Cleansing Gel, skrubber med Clinique Pore Minimizer og pfrer Christian Dior Purifying Toning Lotion. Jeg avslutter med dagkremen min, Chanel Hydramax + Active, og tar p litt ekstra kuldekrem, Nuxe Rve de Miel, p utsatte steder. S bruker jeg omtrent et kvarter p studere porene mine i speilet. Vurderingen ender til slutt p ikke godkjent, og jeg surmuler litt over at hudprodukter jeg har brukt drye 2000 kroner p, ikke klarer forbedre morgenen min ytterligere. (Produktene kan du f kjpt her, her, og her.) (Bruk kodeordet DUMBASS s fr du en overraskelse med p kjpet!)

Litt gretten vurderer jeg terrorisere Annes nattesvn som hevn for kvelden fr. Min nrmeste nabo, Anne, ga nemlig dra til rommet mitt juling i gr mens jeg l og sov. Ved utspekulert bruk av den grusomme ringeklokka og intens banking klarte hun tvinge meg ut av REM-svnen og ut dra for underske hvilken SADIST som mtte ha tak i meg 23.30 p en tirsdag. Hun virket oppriktig overrasket over at jeg l og sov, og formlet for trommekonserten p dra, som hadde vart i flere minutter, var egentlig bare at hun ville si hei. Som den nestekjrlige personen jeg er, velger jeg tilgi grsdagens udd, og farger heller yenbrynene.

04.50: Jeg komponerer omhyggelig dagens outfit: Kremfarget, kortermet bluse med knapper fra Noa Noa (599 kr), gr buksetights fra Pieces (299 kr), babybl bh med kremfargete blonder fra Change (399 kr), fiolett hipster fra Hennes & Mauritz og Ullvangsokker. Jeg tar selvkritikk p matchingen av undertyet, alts. Fashionkriiiiiiise.

05.00: Jeg fisker fram et par brdskiver fra frysa og tiner dem opp i brdristeren. Jeg pfrer smr og hvler noen utskte skiver brunost som fr pryde de nyristede havreblingsene. Ved siden av drikker jeg opp resten av en kartong Tine Ekstra Lett, som er akkurat snn passe ekkel. Jeg er temmelig imponert over meg selv, og sender et par tekstmeldinger for skryte/klage over hvor tidlig jeg er oppe.

05.13: Jeg ser ferdig The Shipping News, filmen som jeg sovnet til i gr. Jeg elsker Cate Blanchett. Nibble, nibble, nibble.

06.50: Jeg lager matpakke til lunsj.

06.55: Jeg bruker litt ekstra lang tid p sminke meg.

07.10: Jeg bruker litt ekstra lang tid p ordne hret.

07.25: Jeg gr ut for sjekke om det er nordlys. Det er ikke nordlys. Jeg sjekker om det er lys p rommet til Line, som jeg skal g sammen med til universitetet. Det er ikke lys p rommet til Line, som jeg skal g sammen med til universitetet.

07.32: Jeg sjekker alle nettsider jeg kommer p. De bestr av Facebook.com og Lamebook.com.

08.07: Jeg tar bilder av meg selv p web cam.Jeg har mye ta igjen, siden jeg aldri tok bilder av meg selv med web cam p ungdomsskolen. Jeg tar ikke akkurat s voldsomt mye bilder n heller, bruker det helst som speil... til gjre grimaser i.





Hei, Derek Zoolander!

08.12: Jeg spiser opp matpakka som skulle vre til lunsj.

08.12: Tenker p ord som rimer p servelat som jeg ikke har lrt i kjemitimer. Undulat, polltistat.

08.14: Lurer p hvordan jeg hadde sett ut uten hr.

08.35: Jeg gr p Kiwi og kjper egg og paprika.

08.47: Jeg lrer meg litt russisk.

08.49: Line ringer og avtaler kaffedrikking p kjkkenet hennes.

08.50. Jeg leser noen blogger.

09.25: Drikker kaffe med Line og planlegger gjre verden til et bedre sted.

10.25: Jeg lager Lunsj 2.0. Omelett med paprika, bacon og brokkoli. Brokkoli, brokkoli, brokkoli, brokkoli. Hva er detfor et tyseord? Si det tusen ganger!

10.50: Jeg planlegger ytterklrne: Marinebl vinterkpe fra Noa Noa (1699 kr), sorte boots med studs fra Din Sko (399 kr), sort sekk fra Bergans (599 kr), tealfarget lue fra Accessorize og ullskjerf i mrk grtt og teal strikket av Selma (gratis). Jeg tar med den sorte laptopen p biblioteket, for den matcher skoene best.

11.19: Chilletid hos Line fr bussen gr.

11.43: Line og jeg investerer i en busstur til universitetet.

12.19: Jeg innstallerer meg p hovedbiblioteket. Stolen min er ok. Terningkast 3 p stolskalaen. Tar bilde.




12.27: Lufthavn er et veldig fint ord.

13.27: Jeg spiser lunsj 2.0. Jeg er litt bekymret. Baconet i omeletten gikk nemlig ut p dato 9. oktober, men so far,so good. What doesn't kill you, only makes you... sick.

15.23: Innbiller meg at jeg har litt vondt i magen.

15.25: Har jeg matforgiftning? Kommer jeg til d? h! h! h!

15.27: Apropos det d: Heller fr eksamen enn rett etter, ass.

15.28: Falsk alarm. Har ikke vondt i magen.

15.31:Jeg skifter bakgrunnsbildet p dataen.

15.44: Jeg avtaler time i Blodbanken til fredag.

15.57: Jeg fyller p mer vann i drikkeflaska. Hvorfor er det en spass klar kvalitativ forskjell p vann som er tappet p skoler og vannet hjemme? Spesielt gjelder dette p toalettene. (Nei, jeg fyller ikke vann fra doskla.) (Men nr vi er inne p det, resirkulerer kanskje skoler vannet fra toalettene til vaskene?)

16.43: Jeg lrer matte av utviklingspsykologer: (1/3)+(1/3) ≈ 1

17.16: Visste du at man unngr bruke srbarhetsbegrepet i resiliensforskning fordi at de ikke-resiliente barna ikke skal bli lei seg fordi at de er pingler?

17.21: Jeg tror ikke pingler leser resiliensforskning. Det er tffe saker det her, alts. "Ikke for pingler", burde det vrt nevnt i lringsmlene eller noe. Det kan det godt hende det gjrfaktisk, jeg har ikke lest lringsmlene.

17.48: Resilieeeeeeeeeeeeeeeens, schmesiliens.

18.15: Jeg reevaluerer stolene p biblioteket. Terningkast 2. M jeg sitte her lenger n, fr jeg liggesr. Jeg mener det.

18.40: Jeg kjper to dryt overprisa blingser p Mix fordi kantina er stengt. Jeg synes de p Mix burde tenke p barna i Afrika. Jeg er temmelig sikker p at de ikke ville kunne betale 42 kroner for to stusselige, blaute brdskiver med litt kylling og masse dressing p. Jeg har heller ikke lyst til betale 42 kroner, men alternativet er g ut i skogen og lete etter noe spiselig. Det gr ikke en dag uten at jeg angrer p at jeg aldri var i enten speider'n eller militret. Der er jeg helt sikker p at de lrer snne grunnleggende ting som hvordan sanke/fange din egen mat. Men nei, mine foreldre ville at jeg skulle begynne i korps! Tipper jeg blir veldig nyttig nr flyet en gang mitt styrter og alle havner p LOST-ya. Jeg kan spille litt smooth jazz for alle andre p ya, men jeg tviler p at en saksofon ville taklet en flystyrt srlig godt. Om den, mot formodning, skulle overlevd krasjlandingen, s blir saksofoner usedvanlig kjipe i kontakt med vann. N har ikke jeg sett i hvert fall de siste tre sesongene av LOST, men jeg la aldri merke til noen instrumentreparatrer p ya. Nei, jeg regner med at jeg er den frste som ville blitt spist nr alle ble gale av sult fordi ingen noensinne hadde lrt sanke/fange mat.

20.55: Jeg har ftt nok! Drar hjem.

22.16: Takk for i dag. Dette skal jeg aldri gjre igjen. Aldri.

Studentstress

Jeg vil gjerne ta opp hvor vanskelig det er ikke ha noen venner.

 

Siden det bare er Sindre som skal lese og kommentere dette uansett, er disse bakgrunnsopplysningene temmelig overfldige, men jeg helgarderer meg mot at utenforstende skal komme over dette, lese dette og sitte igjen med masse sprsml. I hvert fall hvis det er sprsml knyttet til mitt privatliv, for jeg blogger jo ikke hver dag for f tusenvis av henvendelser fra fremmede mennesker som lurer p ting om meg av hyst personlig karakter. For unng dette, kommer jeg disse eventuelle i forkjpet ved fortelle at jeg nylig har flyttet fra Tnsberg til Troms for studere ved sistnevnte bys universitet. Ja, jeg har faktisk jubileum i dag, en hel uke har jeg bodd p et tolv kvadratmeter stort rom som jeg leier av Studentsamskipnaden i Troms. Noe mer fler jeg ikke er ndvendig vite for f maksimalt utbytte av denne teksten, og maksimalt utbytte tror jeg ikke er s stort det heller, men det er i det minste maksimalt.

 

Troms er ganske langt fra Tnsberg. Det betyr at jeg har reist ganske langt. I Tnsberg hadde jeg ganske mange venner. Jeg har reist ganske langt fra ganske mange venner. Siden jeg reiste ganske langt og hadde ganske mange venner, mener jeg det blir riktig si at det gr opp i opp, og at jeg ikke lenger har noen venner. Og det er greit. Jeg har hatt litt tid til tenke og forberede meg p dette, om ikke mange uker, s i det minste flere timer, og jeg har sltt meg til ro med det.

 

Forelpig har jeg ingen venner i Troms, hvilket jeg var forberedt p, men det er ikke enkelt. For det frste har jeg ftt en fadder som sender meg meldinger hele tiden og spr om jeg vil gjre noe sosialt. Og det er HELE tiden, alts. Flere ganger om dagen fr jeg melding om jeg har lyst til g tur i fjellet, bli med p teater, guida turer, grilling p stranda, vorspiel hos en eller annen fadder eller fest p studenthuset Driv. Jeg har flt meg forpliktet til bli med noen ganger, og da er det andre psykologistudenter der som heller ikke har noen venner, som p dd og liv skal ha nummeret mitt. Eller studenter fra andre fakulteter som vil danse, spanderer l og som vil bli KJENT med meg. HALLO, jeg har reist fra alle vennene mine, og har endelig kommet inn i en vennels rutine. Tror de jeg har kommet til Troms for f meg venner, eller? Nei, takk, snne har endelig kvittet meg med, og jeg er ikke s ivrig etter rase inn i nye sosiale relasjoner. Og den skalte fadderuka - eller debutUKA som de kaller det her - er ikke n uke, men TO. Da er det ikke s greit holde seg vennels. Jeg kan ikke g til bussen engang, uten at noen hopper p meg og spr om jeg er ny i Troms og vennels. De frste gangene ble jeg litt tatt senga og svarte "ja", som sant er, og da var det en fyr somkrevde f beske meg senere i uka.

"Nei, alts det gr bra," svarte jeg da, men det ville ikke han hre p.

"Jo, jo, jeg kommer p besk p torsdag," maste han videre.

"NEI! Du kan ikke komme p besk!"

"Jeg kommer p torsdag. Jeg tar med pizza!" Som om pizza skulle gjre alt greit.

Mesteparten av torsdagen gjemte jeg meg, og jeg s heldigvis ikke noe til han. Fra da av har jeg sagt til alle som spr at jeg er turist, og at jeg skal hjem samme kveld.

 

Det er ikke like enkelt p universitetet, de er litt lurere enn tilfeldige folk p gata. De gjennomskuer i det minste turisthistorien nr vi er p samme forelesning. Dessuten bor jeg sammen med masse folk som er veldig utadvendte og hyggelige. De er spanske alle sammen, og lper rundt i gangen og er spanske, roper p spansk og hrer p spansk popmusikk. Det er umulig unng dem, for selv om de bare er tre, henter de alle andre spanjoler i Troms til kjkkenet/stua vr snn at det blir umulig for meg komme meg forbi uten at jeg blir kidnappet av masse spanjoler eller franskmenn som maser om at jeg m drikke l eller se p film med dem. P fredag ble jeg tvunget med p vorspiel sammen med alle sammen utenfor nabohuset vrt. Der arrangerte de utspekulerte drikkeleker snn at jeg skulle slippe litt opp og slutte bare stirre inn i veggen. De er kyniske, de spanjolene, og det virket. Jeg mtte snakke med enda flere folk jeg ikke kjente, og jeg tror jeg utvekslet telefonnummer medendaflere. N m jeg f jeg nytt telefonnummer.

 

Jeg ville bare gjre oppmerksom p at det er mange som sliter i dagens samfunn, og noen av dem er folk uten venner som heller ikke prver f det. Men disse fr ikke tilstrekkelig sympati, synes jeg. Samfunnet og selve den menneskelige tilvrelse er lagt opp til ha venner, og det er superkjipt for alle som helst vil slippe. Tenk pdetneste gang du tar kontakt med folk du ikke kjenner!

 

 

Over og ut fra verdens drligste sommerby, som i dag ikke har maktet oppdrive mer enn syv usle varmegrader. (Men som ellers er skikkelig fin.) (Ja, dette ER bare tys og tull.)

Serr irri. (Litt bra.)

Oppdatering! Jeg kan fortelle deg at jeg har hatt eksamen i dag. I kjemi. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk, for sensoren sa "Nei, Maren, det her gikk vel ikke s bra. Jeg tror ikke du trenger vente p karakteren.", s jeg fulgte rdet hans og dro hjem. Hvorfor det gikk s drlig? Vel, det har litt med nerver gjre, at jeg kunne gjort litt flere regneoppgaver fra kapittelet om syrer og baser, og at danselinja p skolen - som vde til forestilling under min eksamen - bestemte seg for spille soundtracket fra "Requiem for a Dream" drithyt i aulaen samtidig som mine forhenvrende matte- og fysikklrere stirret meg i senk mens jeg forskte regne ut diverse pH-verdier, konsentrasjoner og stoffmengder. Om du ikke er helt sikker p hvordan sangen gr, kan jeg minne deg p det.

Vr s snill, ta deg noen sekunder, hr p sangen, og forestill at deg at du har muntlig kjemieksamen. Om du ikke gidder bruke s lang tid p sette deg inn i min situasjon: hr fra to minutter ut i sangen.




Snn ellers har jeg funnet igjen mp3-spilleren min. Jeg trodde jeg hadde lagt den igjen p trikken i Oslo sist gang jeg var der (hvilket er for to blogginnlegg siden), men neida, den hadde ligget i veska hele tiden. Den selvsamme veska som jeg endevendte da jeg trodde jeg hadde mistet den. Det er jammen flaks, for jeg hadde bestilt ny mp3-spiller, og lillessteren min skulle egentlig hente den i dag, men s rakk hun ikke, og det var like fr jeg tvang henne til gjre det selv om hun hadde superdrlig tid, for jeg hadde eksamensnerver til tusen og har poppa flere piller enn en 80-ring med hjerteproblemer de siste dagene (bare vitaminer og slikt, ikke noe illegalt), s det var flaks. Og 2000 kroner spart. Dessuten slipper jeg se p dette hver gang jeg skrur p dataen:



Ja, kall meg gjerne dum og tilbakestende, men dette pop-up-vinduet som er en "gentle reminder" er mer standhaftig enn Jehovas Vitner, det kommer tilbake uansett hvor mange programmer jeg sletter, prosesser jeg avbryter eller vinduer jeg lukker. Det har vrt der siden frste gang jeg introduserte mp3-spilleren for dataen, og var egentlig det som var mest dritt med at jeg hadde mistet den. Siden jeg hadde mistet den, kunne jeg jo heller ikke registrere den, alts s jeg for meg aldri kunne se hele bakgrunnsbildet p skrivebordet mitt noensinne igjen. Til slutt begynte jeg tenke at det var greit, for jeg trenger jo en ny data snart. S n skal det registreres! Og nytes! For jeg skal f en hel haug med fordeler!

Det var jo egentlig ikke meningen at jeg skulle fortelle noe om livet mitt, i det minste ikke noe viktig, men n har jeg skrevet skikkelig mange ord, og jeg gidder ikke fjerne det. Det jeg egentlig ville ta opp er et ganske spesielt fenomen, mener jeg da. Det er ikke spesielt som i uvanlig, heller som i snodig. For dette er et utsagn jeg har hrt temmelig mange komme med. Vanligvis bruker man det nr man skal introdusere seg selv. Det er kanskje ikke s vanlig nr man er i sosiale lag, for eksempel p en fest, nevne dette etter "Hei, jeg heter Maren/Gunn/Kre/Leonora/Beate/Wilfred,". Vanligvis bruker man det hvis man skriver om seg selv p dette internettet, gjerne i et snt "om meg"-felt., eller hvis man er p TV, stort sett i realityserier. Det er ikke alle som gjr dette - takk og lov - men irriterende mange. Det gjelder det si "Jeg er en snn person som du enten hater eller elsker,". Jeg mener, rlig talt, hvis du er klar over at du er en snn person som skaper kvalme og motvilje hos andre mennesker, hvorfor i alle dager vil du si det hyt? Hvorfor? Hvorfor? "Hei, det er mange folk som synes jeg er en dust, skikkelig mange, s det er vel sikkert noe i det da, men det er ogs noen som liker meg, men det er mange som synes de ogs er duster."

Alle disse som man enten elsker eller hater legger dette fram som om det var et sregent positivt karaktertrekk. Jeg skjnner det ikke. Hallo! Det er masse folk som hater deg, som mister matlysten nr du kommer inn i et rom, som gjerne skulle gitt deg en p trynet, som ikke hadde kommet i begravelsen din om de hadde ftt betalt engang, og som egentlig bare skulle nske du p uspesifisert mte kunne forsvinne. Da er du kul da, serist dritkul.

Nr var det det ble s sinnsykt kul vre drlig likt? Tenk om alle skulle vrt snn. Tenk s slitsomt det mtte vrt aldri omgs folk du kunne hatt et nytralt forhold til! Forestill deg at dette hadde vrt selve hovednormen for sosialt samkvem. Det hadde vrt skikkelig bra hvis alle hadde spilt av den musikken de likte best fra mobilene sine p bussen, alle skulle si sin mening om alt (som selvflgelig skulle vre mye mer kontroversiell enn andres), alle skulle komme og g steder som det passet dem, alle skulle fortelle andre hvordan de skulle gjre ting, og alle skulle snike i ker. Nei, det hadde det ikke. Virkelig, hvis du noensinne har vrt inne p tanken sette deg selv i "hyt elsket eller sterkt hatet"-bsen, revurder det! Selv streber jeg etter bli likt eller elsket.

Ah, det er vr.

Det er hundedritt over hele jvla verden.

Topp 5 irritasjoner i dag:
1. sage seg med en slv, sagtannet brdkniv i hndflaten.
Jeg kutter meg mye om dagen, men akkurat denne mten kutte seg p er den fleste. Da tenker jeg spesielt p yeblikket man innser at substansen kniven er i ferd med klyve ikke lenger er en eller annen form for brd, men ens eget kjtt, og nr det viser seg tilnrmet umulig f noe plaster til sitte p plass inne i hndflaten.
2. kutte seg i neglebndet p ark.
Grss.
3. Dype kutt p fingertuppene som aldri gror, men som ser sin anledning til sprette pen igjen hver gang man skal hndtere noe som helst.
Serr irri.
4. Bsj p bakken.
Ditto.
5. Folk og dyr som ikke har noe problem med bsje p bakken der jeg skal g.
Hallo. Slutt. Ellers kommer jeg og kutter dere i hendene/potene/hovene med brdkniven.

Ellers er ting sykt fint, og jeg blir 20 r i morgen.



Jeg trives. Og jeg har plaster.



Blues in O-Town

Jeg sitter i et dunkelt opplyst rom, i en kald og forlatt leilighet som p ingen mte er min, til tross for at jeg ble nsket fle meg bde "velkommen" og "som hjemme". Tanken er god, men det er ikke snn jeg har det hjemme. Nr jeg er hjemme slipper i hvert fall bruke gjesteprofilen p datamaskinen.

Snn ellers er det ikke s veldig forskjellig fra mitt hjem. Det er ingen hjemme her heller. Bortsett fra meg. Ikke engang en katt. Det synes jeg kanskje er like greit, ikke at jeg ikke liker katter, men det fr da vre mte p stusselig. Alene hjemme med kattene, nei takk.

Tidligere i dag, da jeg satt p toget, leste jeg noe i en bok som fikk meg til undre litt. Det var noe jeg ikke helt fikk til stemme. S ble jeg direkte usikker. Deretter litt i villrede, tett fulgt av en dose oppgitthet. Jeg klarte ikke huske hva det var jeg stusset over i utgangspunktet. Jeg lukket boka, pnet den igjen og leste avsnittet som hadde klart vekke min nysgjerrighet om igjen. S klarte jeg f en smule oversikt over mysteriet, men bare svidt, i en bitteliten stund, omtrent som om man fikk muligheten til kaste et kjapt blikk p fasiten i den andre enden av rommet midtveis i en eksamen. Og da skjnte jeg det. Men det gikk s ufattelig raskt, tankerekke p tankerekke raste gjennom bevisstheten min, slutninger og resonnementer som var s subtile og elegante at jeg ble helt overveldet over min egen hjernekapasitet. Og der traff jeg sannelig et mt punkt. Aldri, aldri, aldri still sprsml ved ting som fungerer bedre enn du trodde det ville gjre. Hvis det er n gang jeg noensinne - gjennom denne bloggen - skal berike deres liv og opplyse dere om livets hemmeligheter, s er det n. IKKE VR KRITISK TIL TING SOM FUNGERER. Amen.

For, da min kritiske sans vknet, min velutviklede kritiske sans som har blitt skjemt bort, dullet med, polert og bejublet gjennom snart 20 r, inntraff tragedien. "Hvorfor?" ville den vite. "Hva var utgangspunktet for dette?" fortsatte den. "Uh-uh," tenkte jeg, for jeg merket hva som var i ferd med skje. De mest perfekte tankene som noensinne har blitt tenkt begynte lsne fra bevisstheten, og det var ingenting jeg kunne gjre. Jeg prvde holde fast p en tanke, men da forsvant en annen, s jeg prvde holde fast i den som uunngelig fjernet seg fra minnet mitt, men resultatet av det ble at jeg mistet begge tankene. Etter ikke veldig mange sekunder var alt borte. Det eneste jeg husker var at det begynte med noe innenfor panteisme, og at jeg kom innp selektiv persepsjon underveis. Jeg tror selektiv persepsjon hadde mye med saken gjre, men sikker er jeg absolutt ikke, det kan like s godt ha dreid seg om surkl, for jeg husker det virkelig ikke.

Uansett, selv om jeg er litt nedfor og misfornyd, prver Maria s godt hun kan vre en god vertinne. Hun har tilbudt meg kakao og tvunget meg til se "Pineapple Express". Hun er en god vertinne, det skal sies, for det er ikke hyggelig tvangsfre noen, men knallbra filmer som du er overbevist om at andre vil like er det bare bra tvinge andre til se. (N hper jeg den er bra, ellers sletter jeg Maria fra vennelista mi p Facebook.) (Jeg er antakelig verdens kjipeste gjest.) (Jeg spiste opp godteriet ditt, Selma.) (Det var bare TRE ting. Emilie tok den ene.) (Kjper kanskje litt mer til deg i morgen, snn som takk for lnet av seng og samboer og snt.) (De tre siste parantesmeldingene var kanskje ikke like interessante for alle, men jeg har ikke tvunget noen til lese noe som helst.) (Ok, hvem er som sorterer CD-samlinga si etter SJANGER? Det er faktisk bare helt sykt. Jeg prvde med regnbuens farger en gang, men det ble temmelig teit, ettersom de fleste er sorte eller hvite.)
Les mer i arkivet Mars 2011 Februar 2011 November 2010
hits